Er noko som går og kjem. Det gjer vistnok den norske vinteren også. Medan biltrafikken strever seg gjennom snørike veier, og skipstrafikken stampar i tung sjø opp og ned langs kysten, sit eg her langt til havs og lurer på når neste helikopter er i lufta. Onsdag skulle eg ha reist heim, men står over i mangel på folk. I fire dager har det vært lite eller ingen trafikk, vi begynner å bli litt utolmodige. Heldevis er det berre ein som styrer veiret, så dette blir det ingen krangel om...Tre skikkelige stormar (les:orkan i kasta..) har eg hatt på desse 15 dagane.
I dag vakna vi til blå himmel og flott sol. Men kva hjelper det når det er snøkaos langs kysten. To skipslaster med proviant har vert sterkt forsinka, men kokkane har god fantasi, og maten er alltid like nydelig. Gjestane skjøner ikkje at vi mangler noko før det er slutt på melka.... Og ikkje kan vi ha kyr på beite her heller, melkerampa (proviantdekk) er full av snø!
For kvar dag som går er det fleire og fleire på venteliste til heimreisa... og fleire og fleire køyskift i håp om at folk kjem seg i veg.
Trøsta er at det er mykje verre for dei som sit på eit hotell og ventar på utreisa. Det er kjedelig det... og ingen ting å ta seg til... Dessutan er det godt betalt for å jobbe over, og dei pengane kan med god samvit brukast til små og store draumar, der sola skin..
2 kommentarer:
Ikke alltid at man tenker at noen sitter der ute og venter på å få komme hjem! Håper alle har det bra! Du er ikke gått fri for garn, da?
Klem fra Troms!
Hmmmm, jeg har fulgt deg hjem i tankene, men neimen om det hjalp. Godt du ikke har småbarn hjemme som venter nå. Husets datter har vel litt tålmodighet tross alt ;)
Jeg krysser fingrene for at du kommer deg hjemover ganske snart.
God helg.
Legg inn en kommentar