Da jeg var liten, bodde min farmor og fars gamle tante i samme huset. Denne sen-sommeren og høsten var alle husets barn, 4 stk. i full gang med flere barnesykdommer etter hverandre. Jeg avrundet med dobbelsidig lungebetennelse. Dette var nok en prøvelse og fortvilelse for mine foreldre, som var bønder. Da var det å finne på noe nytt, så jentungen roet seg litt og ble sysselsatt. Strikke kunne jeg allerede, så det var ikke moro i denne tiden. Jeg kan huske jeg satt i gyngestolen til farmor og sydde, så flittig, så flittig. Og når kvelden kom, og det var fjøstid, da kom gamle-tante ned fra loftet og passet oss ungene. Så måtte jeg sy litt mer og vise frem.
Denne lille duken er nå et kjært minne, og ligger til vanlig på benken på badet. Mor hadde 2 til nesten maken, (jeg var lenge syk) men de er desverre komt bort.
6 kommentarer:
Hei:)Nå har jeg vært på besøk på bloggen din.Fin duk du laga da du var lita,kos å ha sånne gamle ting som vekker gode minner.(selv om du var syk)..
Artig minne, har sjølv eit par sånne liggande:)
Så koseleg å høyre denne historia. Eg lurer på kor mange 6 åringar i dag som hadde klart å brodere ein slik.Men, men, så kan dei mange andre ting som data feks:o)
Takk for koseleg kommentar inne hos meg.
Du må ha ei retteleg fin adventstid.
Et skikkelig klenodium! Uerstattelig! Fin blogg du har!!
Go helg!
Takk for koselige kommentarer.
Tror nok ikke den gamle sykdoms-historien hadde sittet like godt i minnet ennå, om ikke det var for denne lille duken som jeg hadde slikt arbeid med.
Siden den har fulgt meg i alle år, har liksom resten gjort det også..
God helg til alle sammen.
Så fin den er - det må vel ha vært litt utfordring for en 6 åring å få det til. Det er hyggelig med sånne minner :-)
Legg inn en kommentar