Nissefamilien...

Gamle nissefar Mads.



Låvenissene Anna og Arthur, med barna Bertha og Hans.


Fjøsnissene Hilda og Sverre, med barna Guri og Hermann.



Enkefru Alvhild med sine små, Hertha og Lucas.





Mads er oppkalt etter min gamle onkel. De var svært like. Hvitt hår,stor mage og tynne bein.

Anna er oppkalt etter en tante som stod meg svært nær i oppveksten.

Arthur var fars fetter, bosatt i Seattle, en snill og god gammel mann.

Bertha, det har min datter bestemt. De to har flere likhetstrekk.

Hans er etter mitt barnebarn. Snill og god, men full av "spillopper".

Hilda er oppkalt etter farmor. Hun likte ikke nisser, julen var engler etc. Ja-ja, jeg prøver..

Sverre er etter lilleprinsen. Noe kongeligt måtte vi ha...

Guri er tro kopi av en dame på jobben. Armer og ben over alt, men et hjerte av gull.

Lille Hermann er en flott student som kommer av og til og hjelper til med dataproblemer..

Alvhild er oppkalt etter min egen mor. Hun tar det sikkert med et flir..

Hertha, måtte ha et internasjonalrt navn da hun har halvsøsken og en tante"over there".

Lucas, har jo også familie der borte, heia onkel Frode

Den første snøen

I siste innspurt for å få nissene ferdig, har jeg fått noen a-ha opplevelser. Da alle var samlet i flokk, manglet det litt skjerf, votter og tøfler. Men jeg har en halvferdig genser og 2 luer, og 2 høyrevotter til overs. Og her som den første snøen er komt de siste dagene.

Skjerf er fort unnagjort, tøflene også, men måtte ha en omgang i vaskemaskinen.

Vottene tar litt lenger tid. Og når jeg da i godt veninne-lag strikket 8 høyrevotter og en venstre, så da tar det jo litt ekstra tid.

Men nå er nissene rustet til en god vinter, i morgen skal vi ha risengryns-grøt, navnefest og familie-fotografering.

Snart jul eller....

Endelig har jeg også fått blogg, med god hjelp fra "gull-ungen". Kan ikke love oppdatering hver dag, som mange andre har. Litt nå og da blir det nok. Må jo produsere litt, og på jobb må en jo også av og til.
Nå er det nissene som står for tur. Etter å ha vært arkivert siden januar er det på tide å komme frem i dagslys for å få klær på kroppen. Så slipper de og sitte i dukkevogna en gang til, delvis skjult under dyna i mangel på klær.